Verdens første hurtiglader for byggeplasser

Den mobile hurtigladeren er foreløpig den eneste i sitt slag, og sikrer høyere effekt enn det som kan leveres fra nettet.
19. mai 2021

2021 tegner seg hvitt og fint i nylagt snø. I et gigantisk lokale i Ytre Enebakk er det likevel full aktivitet. Her står verdens første hurtiglader for byggeplassen. I form av en stor konteiner, men fylt med batterier, ladekomponenter og avansert teknologi. I løpet av en måneds tid skal den ut i felten. En heldig byggeplass i Oslo skal få teste lademusklene til konteineren på elektriske gravemaskiner og hjullastere slik at byen bygges på grønneste vis.

– Vi tror denne blir helt nødvendig hvis alle Oslo kommunes byggeplasser skal være utslippsfrie i 2025, og det vet vi jo at de skal, smiler Jannik Stanger, daglig leder i Est Floattech, Nordic. Han viser stolt fram den hvite konteineren med påskriften EST Boost Charger. Altså – en powerbank for byggeplassen.

Verdens første hurtiglader for byggeplassen består av en stor batteribank og et avansert kraftsystem. Det sørger for at alle elektriske batterikjøretøy kan hurtiglades.

Dette er ikke spinkle saker: batteribanken gir samlet kapasitet på 390 kilowatttimer, noe som kan fullade to til tre gravemaskiner. Og hva den selv trenger for å lades opp? Bare et vanlig strømuttak. En strømforsyning på 16 eller 32 ampere er nok.

– Vi har tatt opp lån og investert MYE penger. Men vi har heldigvis også mottatt støtte fra Klima- og energifondet til å utvikle denne hurtigladeren, forteller Stanger. Han tar oss med inn i herligheten slik at vi kan ta den i nærmere øyesyn.

Den mobile hurtigladeren er foreløpig er den eneste i sitt slag, og sikrer mye høyere effekt enn det som kan leveres fra nettet. Dermed er det mulig å hurtiglade flere større maskiner samtidig. I tillegg leverer den både vekselstrøm og likestrøm.

– Ja, dette er nybrottsarbeid. Det er ingen som har lagd noe som dette før, forteller Stangers kollega, salgssjef Trond Egil Hagnæss.

I følge EST floattech er kontaineren en komplett ladeløsning mot anleggsmaskiner og kjøretøy.

Skjerpede krav til byggebransjen

Dette blir året hvor det stilles enda strengere krav til byggebransjen i Oslo. Kommunen skal jobbe smart med de store utslippene for å nå målet om 95 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2030.

Et av de aller viktigste grepene i klimabudsjettet var nettopp kravet til bygge- og anleggsbransjen. Det grønne skiftet tvinges fram, og byggeplassene skal bli fossilfrie, og etter hvert utslippsfrie.

I andre kommuner og byer landet rundt starter tilsvarende prosesser. Offentlige byggherrer vil bruke sin innkjøpsmakt: landet skal bygges, men helst uten CO2 -utslipp.

– Kommunen har bestemt at både dagens og fremtidens byggeplass skal være utslippsfri. Det gjør at vi trenger å ta i bruk nye løsninger, og kommunen vil bidra med å støtte opp om teknologi som muliggjør en rask omstilling. Denne ladekonteineren krysser av i alle boksene og vi er skikkelig glade for å være med på spleiselaget, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

Bedriften søkte nemlig på tilskuddsordningen Energiforbedring gjennom FoU og pilotprosjekter og mottok maksimal støtte.

– Vi ser at selv med økt tilgang på elektriske maskiner og kjøretøy vil det være andre utfordringer for at byggeplassene skal kunne drives elektrisk. Tilgangen på tilstrekkelig kapasitet i strømnettet er en av utfordringene vi tror kan bli store når mange byggeplasser skal drives utslippsfritt. Det sier klimarådgiver i Klimaetaten, Ingrid Bjerke Hauan. Hun ønsker den mobile ladekonteineren velkommen.
- Ingrid Bjerke Hauan, klimarådgiver i Klimaetaten

Nye utfordringer

For mens nye krav og regler bestemmes og insentiver for utslippsfri byggeplass trekkes opp av hatten, øker også ladebehovet over hele byen – og landet.

– Vi hadde lenge jobbet med å produsere batterisystemet for Caterpillar-forhandler Pon Equipment. Slik kom vi på innsiden av bransjen. Det vi så var at lading ute på anleggsplassene var en kjempeutfordring både for entreprenørene og byggherrene. Dersom netteffekten skal være stor nok må entreprenørene inngå avtaler med nettselskapene. Disse bruker lang tid på saksbehandling og det kreves høye anleggsbidrag. Etter endt bygging er det jo ikke behov for denne infrastrukturen lenger – for da skal entreprenøren bygge et annet sted og trenger effekten der, forklarer Stanger.

Hurtiglader for byggeplass på løpende bånd

Etter et år er konteineren altså ferdigbygget, i all sin prakt og innebygde kraft. Og med prototypen klar er EST Floattech rustet til å produsere flere ladekonteinere på løpende bånd. Batterikapasitet og kraftsystemet kan leveres med ulike størrelser for å tilpasses den enkelte anleggsplass eller entreprenør.

Fortsatt en vei å gå

Selv om bedriften har tatt en stor risiko med å utvikle konteineren, har de klokketro på produktet. Svært mange store aktører har tatt kontakt allerede. Henvendelser har også kommet fra land som Sverige, England og Nederland.

– Det vi trenger nå er enda mer trykk på bransjen for å få skikkelig fart på sakene. Vi ser at kommunen gjerne vil og setter strenge krav, men insentivene og belønningsmodellene for å bygge utslippsfritt er fortsatt ikke gode nok. Det er også fortsatt en vei å gå når det gjelder anbudsprosessene. Det er entreprenørenes kostnadsbilde som til syvende og sist er avgjørende, er Hagnæss sitt hjertesukk.